|
Shared note |
{geni:occupation} Buntmaker, berggesell, bergsknekt, Røros kopperverk {geni:about_me} Buntmakare - Bergsgesäll
-------------------- Vurdert som sønn av Peder Jensenn [Schanke] ut fra: - Fører likt bumerke som sin farfar Jens Pedersen dog med et tillegg av et tverrstrek over krysningspkt. Dette bumerket med små forandringer føres i tillegg av hans sønner.
- Hans barnebarn antok slektsnavnet Skanke som viser tilknytning til adelsslekten på Hov i Jemtland (Skanke ut fra våpenskjoldet) Den første i Skanckeslekta som kom til Røros var Faste Pedersen omkring 1648. Han var buntmaker og berggesell ved Røros kobberverk og er oppført som bergknekt i 1677. Han var den første som festet setra Skanck-Jens-vollen i Gjøsvika. Setra fikk navnet senere etter sønnesønnen Jens Pedersen Skanke. Bumerke: Et merke - på en basstreks ytre ender ett sverd og en sliul [anvendt ved håndtresking] i kors og med en tverrstrek over korsningspunktet - i et skjold. Skiftet etter Faste ble holdt 07.05.1694. Den agnatiske slektslinjen med Røros som sentrum er den største og mest utbredte av linjene som i dag bærer slektsnavnet Skanke, og regner som sitt opphav buntmaker Faste Pedersen [Skanke], som var sønn av lensmann Peder Jensson [Skanke] på Hov i Hackås, Jämtland. Skankene på Hov hadde i fra gammelt av drevet med handel både i Norge og Sverige. Av årsregnskapene for Røros kopperverk på 1600-tallet, ført av bergskriver Jacob Mathias Tax, fremgår det at Faste Pedersens bror, Jens Pedersen [Skanke] i Hov, hadde levert stångjern til Røros kopperverk. (Kilde: http://gunnar.roros.net/skancke.htm)
--------------------
Buntmaker, bergsell og bergsknekt ved Røros Kobberverk , Røros i Sør-Trøndelag.
--------------------
Faste Pedersen Buntmaker: etter navnet å dømme er han trolig kaommet fra Jemtland. Man finner ham nevnt alt i 1671 i bergverksregnskapene for Røros , og både da og senere hovedsaklig i forbindelse med kullkjørsen. Det er allerede forsket mye om hans familie, og han er Stamfar til familiene Kjeldsberg og Skancke fra Røros. Se bl.a norsk Slektshistorisk tidsskrift bd. XXV og XXVIII. gift med Eldrid Pederdtr, som ved sin begravelse 28.81728 oppgis å være 100 år gl. Her er en annen link omkring Skanche/Skanke/ Schanke:
http://www.skankeforeningen.no/index.php/artikler/16-hvor-bodde-de-forste-skanker-pa-roros
Tilføyd av Unni May Sæther 15.3.2012 Flyttade till Røros 1648, eventuellt via Kvikne. Buntmakare, berggesäll,
senare bergknekt. Den første som festet Skanck-Jens vollen
(Didriksvollen) i Gjøsvika. I 1631 ble det gjort kobberfunn i Kvikne, dette var begynnelsen til Kvikne Kobberverk.
I 1644 begynner Lorentz Lossius prøvedrift i Rauhammeren, den første kobbergruven (Freyes
Glück) som var i drift på Røros. Mutningsseddelen ble utstedt på Bragernes 28.08.1644.
Lorentz Lossius, prosten i Meldal, Anders Olsen Bruse, og sognepresten til
Tynset, Hans Lauritzen, fikk 15.12.1645 mutingsbrev på Storwartz gruve (Alter Berg,
også kalt Auf de Fortuna) av Bergamtet på Kongsberg. Forekomsten ble etter tradisjonen
funnet av Hans Olsen Aasen, muligens ett eller flere år tidligere, og ble av Hans Aasen meldt til
Lossius i 1645. Arbeidet i den nye gruven ble begynt samme sommer og den første
smeltehytten oppført på Røros sommeren 1646.
I 1646 fikk kammertjener Joachim Irgens (1611-75) kongelig privilegium på det
nye Røros Kobberverk. Privilegiebrevet ble utstedt på Rendsborghus slott i Danmark
19.10.1646 og undertegnet av Christian den 4.
Det oppsto stridigheter mellom prost Anders Olsen Bruse og Joachim Irgens om
eiendomsretten til Røros Kobberverk. Forlik ble oppnådd 24.11.1648 og ga Anders Olsen
3/30-del, Lossius og Hans Lauritzen 1/30-del hver, og Irgens 25/30-del i verket.
En sønn til Peder Jensson, sannsynligvis identisk med Faste Pedersen, ble omkring
1640 dømt til ett års fengsel i Kopparbergs Kistan, och alt hans godha honom ifrå tagit, så att
Jöns [Pedersen] måst låhna honom 34 Rdl och gifwa hans hustru och barn math, at dhe icke
skulle suälta ihiäl.
Faste flyttet til Røros omkring 1648. I likhet med mange andre jämter er det ikke
utesluttet at han, innen han kom til Røros, var en kort periode ved Kvikne kopperverk hvor
man i 1639 hadde funnet en kopperforekomst som fikk navnet Guds gave. Neste år ble
hytteverket Insett bygd i Kvitne annex på 3 mils avstand fra gruven. Ett kongelig brev i 1639
påkaller utskrivning av jämter som skulle arbeide med malmtransporter fra gruvene til hytten i
Kvikne. Også jämter som ikke var i stand til å betale utdømte bøter kunne i stedet få avtjene
sitt straff med arbeide ved kopperberget i Kvikne.
Han var buntmaker og berggesell ved Røros kobberverk og er oppført som bergknekt
i 1677.
Faste Bundtmaker var den første som festet seteren Skanck-Jens-vollen i Gjøsvika.
Navnet fikk seteren senere etter sønnesønnen Jens Pedersen Skanke.
Bumerke:
Et merke - på en basstreks ytre ender ett sverd og en sliul [anvendt ved håndtresking] i
kors og med en tverrstrek over korsningspunktet - i et skjold.
Skiftet etter Faste ble avholdt 07.05.1694.
Den agnatiske slektslinjen med Røros som sentrum er den tallrikeste og mest utbredte av
de linjer som idag bærer slektsnavnet Skanke. Den regner som sin anfader buntmakeren Faste
Pedersen [Skanke], sønn til lensmannen Peder Jensson [Skanke] på Hov i Hackås, Jämtland.
Innvandringen fra Jämtland og Härjedalen til kopperverkene i Kvikne og Røros var
tilsynelatende meget omfattende under 1600-tallet. Ett betydelig antall kjente slekter i Røros
som til eksempel slektene Dille (fra Oviken), Ryen, Aasen, Hallden-Hallen, Kielsberg (fra Berg),
Spell, Jemt, Herdal, Bendtz, Swartz, Blix, og Sjøvoll har sin opprinnelse i disse
innvandrergruppene. Disse innvandrere kom, som andre innvandringsgrupper ved
bergverkene, til å holde seg meget sterkt sammen. De søkte også i første hånd giftemål innen
den egne kretsen, en ekteskapspolitikk man kan følge langt inn på 1700-tallet.
Skankene på Hov hadde siden gammel tid sysselsatt seg med handel i Norge og
Sverige. Av årsregnskapene for Røros kopperverk i året 1600 ført av daværende
bergskriveren Jacob Mathias Tax, fremgår det at Faste Pedersens eldre bror, Jens Pedersen
[Skanke] i Hov, hadde levert stångjern til Røros kopperverk.
Den første vi finner av Røroslinjen som med sikkerhet i bevarte skriftlige kilder
benevnes med slektsnavnet Skanke er Faste Pedersens sønnesønn, stigeren Jens Pedersen
Schanke. I bergverkets lønningsliste for året 1709 er han kun 14 år gammel benevnt Skancke:
Åttende måneden småjunge ved Christian V's gruve Jens Pedersen Skancke og den niende
måneden ved Nübergets gruve Jens Skanche, 1710 Jens Pedersen Skancke, 1712 for
den niende måneden nevnt som store Junge Jens Skancke. I de bevarte kirkebøkene fra år
1720 kalles han og hans søsken gjennomgående for Skanche og Skancke. Under slutten av
1700-tallet begynner stavningen Skancke å bli den mest vanlige.
At de antok navnet Skancke skal ses mot bakgrunn av at man ville markere
slektskapet med Skankeätten, men også fordi Faste Pedersens sønn og sønnesønn hadde
avansert til offiserers befatninger ved bergverket, og derfor hadde bruk for ett velkjent
slektsnavn.
Slektslinjen, som med rette kan kalles bergmannsslekten Skanke, har helt siden
buntmaker Faste Pedersen hovedsakelig vært knyttet til Røros kopperverk i variernde stillinger
fra gruveknekter til overstigere, fra hytteknekter til hytteskrivere, byggmestere, håndverkere så
som smeder, hjulmakere, punpemestere og snekkere, skrive- og regnelærere, handelsmenn og
kjøpmenn, osv.
{geni:occupation} Buntmaker, berggesell, bergsknekt, Røros kopperverk {geni:about_me} Buntmakare - Bergsgesäll
-------------------- Vurdert som sønn av Peder Jensenn [Schanke] ut fra: - Fører likt bumerke som sin farfar Jens Pedersen dog med et tillegg av et tverrstrek over krysningspkt. Dette bumerket med små forandringer føres i tillegg av hans sønner.
- Hans barnebarn antok slektsnavnet Skanke som viser tilknytning til adelsslekten på Hov i Jemtland (Skanke ut fra våpenskjoldet) Den første i Skanckeslekta som kom til Røros var Faste Pedersen omkring 1648. Han var buntmaker og berggesell ved Røros kobberverk og er oppført som bergknekt i 1677. Han var den første som festet setra Skanck-Jens-vollen i Gjøsvika. Setra fikk navnet senere etter sønnesønnen Jens Pedersen Skanke. Bumerke: Et merke - på en basstreks ytre ender ett sverd og en sliul [anvendt ved håndtresking] i kors og med en tverrstrek over korsningspunktet - i et skjold. Skiftet etter Faste ble holdt 07.05.1694. Den agnatiske slektslinjen med Røros som sentrum er den største og mest utbredte av linjene som i dag bærer slektsnavnet Skanke, og regner som sitt opphav buntmaker Faste Pedersen [Skanke], som var sønn av lensmann Peder Jensson [Skanke] på Hov i Hackås, Jämtland. Skankene på Hov hadde i fra gammelt av drevet med handel både i Norge og Sverige. Av årsregnskapene for Røros kopperverk på 1600-tallet, ført av bergskriver Jacob Mathias Tax, fremgår det at Faste Pedersens bror, Jens Pedersen [Skanke] i Hov, hadde levert stångjern til Røros kopperverk. (Kilde: http://gunnar.roros.net/skancke.htm)
--------------------
Buntmaker, bergsell og bergsknekt ved Røros Kobberverk , Røros i Sør-Trøndelag.
--------------------
Faste Pedersen Buntmaker: etter navnet å dømme er han trolig kaommet fra Jemtland. Man finner ham nevnt alt i 1671 i bergverksregnskapene for Røros , og både da og senere hovedsaklig i forbindelse med kullkjørsen. Det er allerede forsket mye om hans familie, og han er Stamfar til familiene Kjeldsberg og Skancke fra Røros. Se bl.a norsk Slektshistorisk tidsskrift bd. XXV og XXVIII. gift med Eldrid Pederdtr, som ved sin begravelse 28.81728 oppgis å være 100 år gl. Her er en annen link omkring Skanche/Skanke/ Schanke:
http://www.skankeforeningen.no/index.php/artikler/16-hvor-bodde-de-forste-skanker-pa-roros
Tilføyd av Unni May Sæther 15.3.2012 Flyttade till Røros 1648, eventuellt via Kvikne. Buntmakare, berggesäll,
senare bergknekt. Den første som festet Skanck-Jens vollen
(Didriksvollen) i Gjøsvika. I 1631 ble det gjort kobberfunn i Kvikne, dette var begynnelsen til Kvikne Kobberverk.
I 1644 begynner Lorentz Lossius prøvedrift i Rauhammeren, den første kobbergruven (Freyes
Glück) som var i drift på Røros. Mutningsseddelen ble utstedt på Bragernes 28.08.1644.
Lorentz Lossius, prosten i Meldal, Anders Olsen Bruse, og sognepresten til
Tynset, Hans Lauritzen, fikk 15.12.1645 mutingsbrev på Storwartz gruve (Alter Berg,
også kalt Auf de Fortuna) av Bergamtet på Kongsberg. Forekomsten ble etter tradisjonen
funnet av Hans Olsen Aasen, muligens ett eller flere år tidligere, og ble av Hans Aasen meldt til
Lossius i 1645. Arbeidet i den nye gruven ble begynt samme sommer og den første
smeltehytten oppført på Røros sommeren 1646.
I 1646 fikk kammertjener Joachim Irgens (1611-75) kongelig privilegium på det
nye Røros Kobberverk. Privilegiebrevet ble utstedt på Rendsborghus slott i Danmark
19.10.1646 og undertegnet av Christian den 4.
Det oppsto stridigheter mellom prost Anders Olsen Bruse og Joachim Irgens om
eiendomsretten til Røros Kobberverk. Forlik ble oppnådd 24.11.1648 og ga Anders Olsen
3/30-del, Lossius og Hans Lauritzen 1/30-del hver, og Irgens 25/30-del i verket.
En sønn til Peder Jensson, sannsynligvis identisk med Faste Pedersen, ble omkring
1640 dømt til ett års fengsel i Kopparbergs Kistan, och alt hans godha honom ifrå tagit, så att
Jöns [Pedersen] måst låhna honom 34 Rdl och gifwa hans hustru och barn math, at dhe icke
skulle suälta ihiäl.
Faste flyttet til Røros omkring 1648. I likhet med mange andre jämter er det ikke
utesluttet at han, innen han kom til Røros, var en kort periode ved Kvikne kopperverk hvor
man i 1639 hadde funnet en kopperforekomst som fikk navnet Guds gave. Neste år ble
hytteverket Insett bygd i Kvitne annex på 3 mils avstand fra gruven. Ett kongelig brev i 1639
påkaller utskrivning av jämter som skulle arbeide med malmtransporter fra gruvene til hytten i
Kvikne. Også jämter som ikke var i stand til å betale utdømte bøter kunne i stedet få avtjene
sitt straff med arbeide ved kopperberget i Kvikne.
Han var buntmaker og berggesell ved Røros kobberverk og er oppført som bergknekt
i 1677.
Faste Bundtmaker var den første som festet seteren Skanck-Jens-vollen i Gjøsvika.
Navnet fikk seteren senere etter sønnesønnen Jens Pedersen Skanke.
Bumerke:
Et merke - på en basstreks ytre ender ett sverd og en sliul [anvendt ved håndtresking] i
kors og med en tverrstrek over korsningspunktet - i et skjold.
Skiftet etter Faste ble avholdt 07.05.1694.
Den agnatiske slektslinjen med Røros som sentrum er den tallrikeste og mest utbredte av
de linjer som idag bærer slektsnavnet Skanke. Den regner som sin anfader buntmakeren Faste
Pedersen [Skanke], sønn til lensmannen Peder Jensson [Skanke] på Hov i Hackås, Jämtland.
Innvandringen fra Jämtland og Härjedalen til kopperverkene i Kvikne og Røros var
tilsynelatende meget omfattende under 1600-tallet. Ett betydelig antall kjente slekter i Røros
som til eksempel slektene Dille (fra Oviken), Ryen, Aasen, Hallden-Hallen, Kielsberg (fra Berg),
Spell, Jemt, Herdal, Bendtz, Swartz, Blix, og Sjøvoll har sin opprinnelse i disse
innvandrergruppene. Disse innvandrere kom, som andre innvandringsgrupper ved
bergverkene, til å holde seg meget sterkt sammen. De søkte også i første hånd giftemål innen
den egne kretsen, en ekteskapspolitikk man kan følge langt inn på 1700-tallet.
Skankene på Hov hadde siden gammel tid sysselsatt seg med handel i Norge og
Sverige. Av årsregnskapene for Røros kopperverk i året 1600 ført av daværende
bergskriveren Jacob Mathias Tax, fremgår det at Faste Pedersens eldre bror, Jens Pedersen
[Skanke] i Hov, hadde levert stångjern til Røros kopperverk.
Den første vi finner av Røroslinjen som med sikkerhet i bevarte skriftlige kilder
benevnes med slektsnavnet Skanke er Faste Pedersens sønnesønn, stigeren Jens Pedersen
Schanke. I bergverkets lønningsliste for året 1709 er han kun 14 år gammel benevnt Skancke:
Åttende måneden småjunge ved Christian V's gruve Jens Pedersen Skancke og den niende
måneden ved Nübergets gruve Jens Skanche, 1710 Jens Pedersen Skancke, 1712 for
den niende måneden nevnt som store Junge Jens Skancke. I de bevarte kirkebøkene fra år
1720 kalles han og hans søsken gjennomgående for Skanche og Skancke. Under slutten av
1700-tallet begynner stavningen Skancke å bli den mest vanlige.
At de antok navnet Skancke skal ses mot bakgrunn av at man ville markere
slektskapet med Skankeätten, men også fordi Faste Pedersens sønn og sønnesønn hadde
avansert til offiserers befatninger ved bergverket, og derfor hadde bruk for ett velkjent
slektsnavn.
Slektslinjen, som med rette kan kalles bergmannsslekten Skanke, har helt siden
buntmaker Faste Pedersen hovedsakelig vært knyttet til Røros kopperverk i variernde stillinger
fra gruveknekter til overstigere, fra hytteknekter til hytteskrivere, byggmestere, håndverkere så
som smeder, hjulmakere, punpemestere og snekkere, skrive- og regnelærere, handelsmenn og
kjøpmenn, osv.
{geni:occupation} Buntmaker, berggesell, bergsknekt, Røros kopperverk {geni:about_me} Buntmakare - Bergsgesäll
-------------------- Vurdert som sønn av Peder Jensenn [Schanke] ut fra: - Fører likt bumerke som sin farfar Jens Pedersen dog med et tillegg av et tverrstrek over krysningspkt. Dette bumerket med små forandringer føres i tillegg av hans sønner.
- Hans barnebarn antok slektsnavnet Skanke som viser tilknytning til adelsslekten på Hov i Jemtland (Skanke ut fra våpenskjoldet) Den første i Skanckeslekta som kom til Røros var Faste Pedersen omkring 1648. Han var buntmaker og berggesell ved Røros kobberverk og er oppført som bergknekt i 1677. Han var den første som festet setra Skanck-Jens-vollen i Gjøsvika. Setra fikk navnet senere etter sønnesønnen Jens Pedersen Skanke. Bumerke: Et merke - på en basstreks ytre ender ett sverd og en sliul [anvendt ved håndtresking] i kors og med en tverrstrek over korsningspunktet - i et skjold. Skiftet etter Faste ble holdt 07.05.1694. Den agnatiske slektslinjen med Røros som sentrum er den største og mest utbredte av linjene som i dag bærer slektsnavnet Skanke, og regner som sitt opphav buntmaker Faste Pedersen [Skanke], som var sønn av lensmann Peder Jensson [Skanke] på Hov i Hackås, Jämtland. Skankene på Hov hadde i fra gammelt av drevet med handel både i Norge og Sverige. Av årsregnskapene for Røros kopperverk på 1600-tallet, ført av bergskriver Jacob Mathias Tax, fremgår det at Faste Pedersens bror, Jens Pedersen [Skanke] i Hov, hadde levert stångjern til Røros kopperverk. (Kilde: http://gunnar.roros.net/skancke.htm)
--------------------
Buntmaker, bergsell og bergsknekt ved Røros Kobberverk , Røros i Sør-Trøndelag.
--------------------
Faste Pedersen Buntmaker: etter navnet å dømme er han trolig kaommet fra Jemtland. Man finner ham nevnt alt i 1671 i bergverksregnskapene for Røros , og både da og senere hovedsaklig i forbindelse med kullkjørsen. Det er allerede forsket mye om hans familie, og han er Stamfar til familiene Kjeldsberg og Skancke fra Røros. Se bl.a norsk Slektshistorisk tidsskrift bd. XXV og XXVIII. gift med Eldrid Pederdtr, som ved sin begravelse 28.81728 oppgis å være 100 år gl. Her er en annen link omkring Skanche/Skanke/ Schanke:
http://www.skankeforeningen.no/index.php/artikler/16-hvor-bodde-de-forste-skanker-pa-roros
Tilføyd av Unni May Sæther 15.3.2012 Flyttade till Røros 1648, eventuellt via Kvikne. Buntmakare, berggesäll,
senare bergknekt. Den første som festet Skanck-Jens vollen
(Didriksvollen) i Gjøsvika. I 1631 ble det gjort kobberfunn i Kvikne, dette var begynnelsen til Kvikne Kobberverk.
I 1644 begynner Lorentz Lossius prøvedrift i Rauhammeren, den første kobbergruven (Freyes
Glück) som var i drift på Røros. Mutningsseddelen ble utstedt på Bragernes 28.08.1644.
Lorentz Lossius, prosten i Meldal, Anders Olsen Bruse, og sognepresten til
Tynset, Hans Lauritzen, fikk 15.12.1645 mutingsbrev på Storwartz gruve (Alter Berg,
også kalt Auf de Fortuna) av Bergamtet på Kongsberg. Forekomsten ble etter tradisjonen
funnet av Hans Olsen Aasen, muligens ett eller flere år tidligere, og ble av Hans Aasen meldt til
Lossius i 1645. Arbeidet i den nye gruven ble begynt samme sommer og den første
smeltehytten oppført på Røros sommeren 1646.
I 1646 fikk kammertjener Joachim Irgens (1611-75) kongelig privilegium på det
nye Røros Kobberverk. Privilegiebrevet ble utstedt på Rendsborghus slott i Danmark
19.10.1646 og undertegnet av Christian den 4.
Det oppsto stridigheter mellom prost Anders Olsen Bruse og Joachim Irgens om
eiendomsretten til Røros Kobberverk. Forlik ble oppnådd 24.11.1648 og ga Anders Olsen
3/30-del, Lossius og Hans Lauritzen 1/30-del hver, og Irgens 25/30-del i verket.
En sønn til Peder Jensson, sannsynligvis identisk med Faste Pedersen, ble omkring
1640 dømt til ett års fengsel i Kopparbergs Kistan, och alt hans godha honom ifrå tagit, så att
Jöns [Pedersen] måst låhna honom 34 Rdl och gifwa hans hustru och barn math, at dhe icke
skulle suälta ihiäl.
Faste flyttet til Røros omkring 1648. I likhet med mange andre jämter er det ikke
utesluttet at han, innen han kom til Røros, var en kort periode ved Kvikne kopperverk hvor
man i 1639 hadde funnet en kopperforekomst som fikk navnet Guds gave. Neste år ble
hytteverket Insett bygd i Kvitne annex på 3 mils avstand fra gruven. Ett kongelig brev i 1639
påkaller utskrivning av jämter som skulle arbeide med malmtransporter fra gruvene til hytten i
Kvikne. Også jämter som ikke var i stand til å betale utdømte bøter kunne i stedet få avtjene
sitt straff med arbeide ved kopperberget i Kvikne.
Han var buntmaker og berggesell ved Røros kobberverk og er oppført som bergknekt
i 1677.
Faste Bundtmaker var den første som festet seteren Skanck-Jens-vollen i Gjøsvika.
Navnet fikk seteren senere etter sønnesønnen Jens Pedersen Skanke.
Bumerke:
Et merke - på en basstreks ytre ender ett sverd og en sliul [anvendt ved håndtresking] i
kors og med en tverrstrek over korsningspunktet - i et skjold.
Skiftet etter Faste ble avholdt 07.05.1694.
Den agnatiske slektslinjen med Røros som sentrum er den tallrikeste og mest utbredte av
de linjer som idag bærer slektsnavnet Skanke. Den regner som sin anfader buntmakeren Faste
Pedersen [Skanke], sønn til lensmannen Peder Jensson [Skanke] på Hov i Hackås, Jämtland.
Innvandringen fra Jämtland og Härjedalen til kopperverkene i Kvikne og Røros var
tilsynelatende meget omfattende under 1600-tallet. Ett betydelig antall kjente slekter i Røros
som til eksempel slektene Dille (fra Oviken), Ryen, Aasen, Hallden-Hallen, Kielsberg (fra Berg),
Spell, Jemt, Herdal, Bendtz, Swartz, Blix, og Sjøvoll har sin opprinnelse i disse
innvandrergruppene. Disse innvandrere kom, som andre innvandringsgrupper ved
bergverkene, til å holde seg meget sterkt sammen. De søkte også i første hånd giftemål innen
den egne kretsen, en ekteskapspolitikk man kan følge langt inn på 1700-tallet.
Skankene på Hov hadde siden gammel tid sysselsatt seg med handel i Norge og
Sverige. Av årsregnskapene for Røros kopperverk i året 1600 ført av daværende
bergskriveren Jacob Mathias Tax, fremgår det at Faste Pedersens eldre bror, Jens Pedersen
[Skanke] i Hov, hadde levert stångjern til Røros kopperverk.
Den første vi finner av Røroslinjen som med sikkerhet i bevarte skriftlige kilder
benevnes med slektsnavnet Skanke er Faste Pedersens sønnesønn, stigeren Jens Pedersen
Schanke. I bergverkets lønningsliste for året 1709 er han kun 14 år gammel benevnt Skancke:
Åttende måneden småjunge ved Christian V's gruve Jens Pedersen Skancke og den niende
måneden ved Nübergets gruve Jens Skanche, 1710 Jens Pedersen Skancke, 1712 for
den niende måneden nevnt som store Junge Jens Skancke. I de bevarte kirkebøkene fra år
1720 kalles han og hans søsken gjennomgående for Skanche og Skancke. Under slutten av
1700-tallet begynner stavningen Skancke å bli den mest vanlige.
At de antok navnet Skancke skal ses mot bakgrunn av at man ville markere
slektskapet med Skankeätten, men også fordi Faste Pedersens sønn og sønnesønn hadde
avansert til offiserers befatninger ved bergverket, og derfor hadde bruk for ett velkjent
slektsnavn.
Slektslinjen, som med rette kan kalles bergmannsslekten Skanke, har helt siden
buntmaker Faste Pedersen hovedsakelig vært knyttet til Røros kopperverk i variernde stillinger
fra gruveknekter til overstigere, fra hytteknekter til hytteskrivere, byggmestere, håndverkere så
som smeder, hjulmakere, punpemestere og snekkere, skrive- og regnelærere, handelsmenn og
kjøpmenn, osv. |